Paris - Strasbourg - Offenburg - Frankfurt - Nuremberg

Sekkene er pakket igjen og nok en jernbanestasjon skal inntas!  Denne gangen er det Paris Est, og derfra skal vi ta TGV-tog til Strasbourg og derfra skal vi ende opp i Nuremberg hvor vi skal møte igjen gamle venner som vi ikke har sett på noen år.  Det er alltid spennende.


Paris - Strasbourg

Det er første dagen vi er på skinner igjen etter den forferdelige togulykken i Spania.  Det er ikke til å unngå å tenke på det når vi går på toget.  Selv om vi føler oss trygge nok.  Toget flyter bortover i full fart mot Strasbourg.  Nå kjører vi TGV på TGV-spor, så her går det skikkelig fort.  Naturen er ikke så spennende her, så vi sitter bare og slapper av.  Det sies at man må ha plassbilletter for å komme ombord på toget, og vi som reiser på InterRail med betale en liten ekstra avgift.  Men vi ser folk ombord uten plassbilletter, så det går an.  Men vi ville ikke tatt den sjansen.  Vi har plass i en åttemannskupe, og selv om jeg liker storkupeer bedre, så går det helt greit.  Det er en behagelig togtur.


Strasbourg - Offenburg

I Strasbourg ventet vi en time på plassen utenfor togstasjonen før vi måtte lete etter det lille lokaltoget som skulle ta oss over grensa til Tyskland på omtrent samme måten som vi krysset grensa på vei nedover.  Sist vi var i Strasbourg bodde vi på et hotell rett på andre siden av denne plassen, men vi kjente oss ikke igjen, ting har nok skjedd både med hotellene og med jernbanestasjonen på disse 15 årene.  Må kanskje lete fram noen gamle bilder for å se.

Toget vårt til Offenburg skal ta i underkant av en time, og igjen er det et lokaltog som det er litt kronglete å finne, ikke vanskelig, men ikke helt selvforklarende.  Toget går fra Spor 25 en plattform som ligger nesten som en egen stasjon på stasjonen, i tillegg står det to tog der og det er ikke superbra merket hvilket vi skal ta.  Men vi finner fram og kommer oss raskt på det rette toget.  Toget er varmt, men det er ikke så lange turen, så det går helt bra.


Offenburg - Frankfurt

Tilbake i Tyskland og på ICE-tog som raser i full fart sørover i Tyskland. Ikke så fort som de franske TGV, men fort og behagelig og veldig fulle på en fredags ettermiddag.  Vi er svært glade for at vi har plassbilletter som er bestilt på nettet via bahn.de

Det er fin temperatur på toget, men vi er tørste og varme etter det forrige toget og drømmer om en iskald cola på boks.  Skuffelsen er stor når vi får servert lunka cola på plastflaske...  Vi har kjørt denne strekningen før, så tiden på toget blir brukt til å suge inn togstemning og studere de andre passasjerene litt på avstand. Ikke så langt fra oss, ved en firemans plass, sitter fire menn, to reiseselskap tydeligvis og på hver sin side av bordet.  De snakker to forskjellige språk og ingen av dem har lært å bruke innestemme.  Det ser heller ikke ut til at de har lært at det faktisk er helt ok å bare sitte å holde kjeft nå og da.  Tvert i mot, når det kommer meldinger over høytaleranlegget snakker de bare høyere og høyere slik at de slipper å bli forstyrret i praten.

Men som sagt, toget er bra, tyske tog er det.  Og vi kan glede oss over at vi har plassbilletter og slipper å sloss om plassene.  En hyggelig tysk dame gleder seg over at det er en ledig plass ved siden av oss og hjelper oss ved å myndig feie folk unna når de prøver å sette seg på noen av våre plasser når vi av en eller annen grunn er ute og går.


Frankfurt - Nuremberg

Endelig er vi ombord på dagens siste tog.  Opprinnelig var planen å dele denne turen i to slik at vi skulle overnatte underveis og komme fram på lørdag.  Men en en dag lenger med våre tyske venner gjorde at vi heller tok fatt på en ny maratonetappe, og det gikk helt fint.

Fredag ettermiddag er en travel dag å kjøre tog i Tyskland, og for n'te gang er vi veldig glade for å ha plassbilletter - her er det kaos og trangt!  Forresten må vi kjempe for plassene våre selv med plassbilletter. En annen familie har satt seg ned på der vi skal sitte, og det må en ganske bestemt overbeviselse til for å få dem til å forstå at "Ja, det er 2.klasse", men "Ja, selv om det er 2.klasse så er det plassbilletter ombord". Tyske tog er forresten enkle sånn, det står alltid over setene om det er reservert eller ikke og for hvilke distanser.

Vi fikk plassene våre tilslutt og nok en gang var toget overfylt.  Folk går stadig forbi og ser etter seter og en ung man nærmest slenger ut et "Det er vel ikke ledig her? da han ser de tomme setet ved siden av far i huset. Da vi svarer at det er det, ser han helt himmelfallen ut: "What? Really? Frei?"  Han kan fortelle at han bruker toget til pendling og at det alltid er problem med overfylte tog, spesielt på fredager.  Etterhvert blir det mindre folk ombord på toget og vi klarer å ta oss fram til bistrovogna for å få oss en liten matbit.

Presis på minuttet går vi av toget i Nuremberg og blir møtt av vår gode venn.  Nå gleder vi oss til noen togfrie dager sammen med gamle venner og gode minner.

Foto: Klaus Henning