Vakre Regensburg

En times tid med tog fra Nürnberg ligger vakre Regensburg.  Dette er en av Tysklands eldste byer og fordi den ikke skaffet seg spesielle fiender under andre verdenskrig, slapp den å bli bombet slik som en del andre byer.  Derfor er det en by med mye historie og gamle bygninger.  Dette er kanskje en av de vanskeligste plassene å finne bilder fra.  Det er såååå mange jeg har lyst til å ha med, og det ble muligens litt for mange, men her er de i alle fall.

Vi hadde bestilt en natt på hotell midt inne i den gamle bydelen.  Det var et lite stykke fra jernbanestasjonen, men ikke mer enn vi allerede var vant med å gå.  Denne gangen dro vi heller ikke på tunge sekker for mesteparten av baggasjen stod igjen i Erlangen hos våre venner der.  Hotellet var gammelt og erverdig, hadde gode senger og god frokost og det var temmelig stille til å ligge sånn midt i byen.

I tillegg til bygninger, hadde Regensburg også et godt utvalg i italiensk is!  Noe av det første vi gjorde i byen, var å gå ut å spise is sammen med venner som bor i byen.  Og det ble enda mer is før vi forlot byen neste ettermiddag.

Elven Donau renner gjennom byen og den gamle Steinerne Brücke var litt av en byggekunst da den ble oppført på 1100-tallet.  Det er en buebro med 14 buer.






Det var idyllisk langs elvebredden da vi var her, men tidligere på sommeren var det store oversvømmelser og vannet gikk godt over kanten.

Hadde vi hatt bedre tid, skulle vi tatt oss et dagscruise på elva.  Det hadde sikkert vært en flott måte å se byen på.

Steinerne Brücke med tårnet og saltlageret, sett fra broa.  Kanskje det mest fotograferte motivet i Regensburg.

Tårnet og saltlageret sett fra bysiden.

Rådhuset fra Baroccen. 

Gamle Regensburg ble i 2006 satt på UNESCOS verdensarvliste.  Det er lett å forstå.  Det er virkelig en utrolig fin by.

Historische Würstkuchl - verdens eldste Bratwürst-kro.

Vi anbefaler virkelig å besøke Regensburg.  Skulle gjerne vært der mye lenger enn vi var.

Hitlers Nürnberg

Klaus, vår lokale guide tok og også med sør i byen for å se nærmere på Hitlers og nazistenes paradeområder.  Nürnberg var veldig Hitlervennlig og ble utpekt til å være offisiell by for Rikspartidagene. Det var enormt og det ble bedrevet propaganda som godt kan ligne på det vi ser i f.eks Nord Korea i dag.

Det omtrent kvadratiske Zeppelinfeltet var større enn 12 fotballbaner og da steintribunene var ferdige i 1936, var det plass til 200.000 mennesker.  Zeppelinfeltet var den eneste delen av dette utrolige anlegget som ble fullført i sin helhet.  

April 1945. Fotografi av bilde på anlegget.

Juni 1967.  Fotografi av et bilde.

Området klarte seg for det meste gjennom krigen, men en del av det ble sprengt i lufta av Amerikanerene etter at de hadde hadde brukt området til å feire de alliertes seier.  Noen år etterpå ble mer fjernet av tyske myndigheter.  

Model av hvordan congresshallen skulle se ut.

Congresshallen i dag sett utenfra.

Congresshallen på innsiden

Congresshallen ble påbegynt og planene var et gigantbygg som virkelig skulle være partiets festsal.  Planen var at den skulle kunne huse 50.000 mennesker. Men arbeidet ble stoppet av den andre verdenskrigen og den ble aldri fullført annet enn fra utsiden.  Det har vært snakk om å fullføre byggingen senere, men det ble et for stort økonomisk løft.  I dag brukes den nordre delen av bygningen til et dokumentasjonssenter for Rikspartidagene, mens den søndre delen brukes at Nuremberg Symfoniorkester og det holdes utendørs konserter inne i gården.  Noe av bygningen brukes også som lager.

Området omfatter også det enorme mars-feltet hvor de store paradene ble holdt.  Det var et veldig interessant område å besøke, anbefales!

Mer Fränkische Schweiz: Kneipp

Etter en avkjølende grottetur, var det ut i varmen igjen.  Varmen på landet er mye mer levelig enn varmen i storbyen og med å være litt inn og ut av skogen, ble det en deilig dag i vakker tysk natur. Fränkische Schweiz er en perle av et naturområdet mellom Nuremberg, Bamberg og Bayeruth.  Området har fantastiske klippeformasjoner, skog, små elver og flere idylliske små landsbyer.  Det er virkelig vakkert.

Vi har flott natur i Norge og vi nordmenn er vel generelt litt bortskjemte når det gjelder naturopplevelser, men jamme er det flott andre steder også.  Dessuten er det noe med atmosfæren som er annerledes, ikke nødvendigvis verken bedre eller verre, men annerledes - og det er det herlige med å være på ferie.  Etter hektiske dager med mye reising, mye tog, mye byer og mye inntrykk, var det himmelsk deilig å bare rusle gjennom skogen og kjenne varmen og roen som sank inn.  

Turen gjennom de fränkische skoger hadde en annen misjon også - mer nedkjøling og mer historie.  Vi var på jakt etter "kneippen" som skulle kjøle oss enda mer ned.  I alle fall dem som var tøffe nok til å tråkke uti. Noen foretrakk å se på...

Denne kneippen har samme oppfinner som kneippbrødet.  Dette brødet som faktisk en gang i tiden var et godt og etter datidens normer et sunt og godt kjøpebrød med sammalt hvete.  Helt til til dette brødet på begynnelsen av 80-tallet ble den mest populære lokkevaren i dagligvarebutikkene - jo billigere, jo bedre. Det sier seg selv at bakerne måtte ta noen snarveier for å klare å levere brød til de prisene butikkene bestemte, uten å gå for mye underskudd.  Da jeg stod der og skuet utover og leste litt historie om Sebastian Anton Kneipp (1821-1897), tenkte jeg på bakeren fra Telemark som nesten med sorg i stemmen en gang for lenge siden sa: "Ikke glem at kneippbrød ikke alltid har vært det skvipet som vi er nødt til å bake nå for å få solgt det billig nok".

Vel, herr Kneipp fra Bayern var prest, professor og en helseguru med stor tro på vannets helbredende evne. Han gav ut boka "Min vannkur" som handlet om helbredelse av sykdom og vedlikehold av sunnhet ved bruk av vann, mest kaldt vann.  

Dermed var vi kommet til dagens tredje avkjøling - vasse i kaldt vann. også en av Herr Kneipps oppfinnelser for helsebringende tiltak.  Vannet var skikkelig kaldt så det kjølte godt ned!  Man skulle vasse i det, det går omtrent opp til knærne. Deretter fantes det flere forklaringer på hva man skulle gjøre, alt fra å småjogge slik at beina ble varme igjen til å gni dem varme med et håndkle.  Bra for blodsirkulasjonen skulle det i alle fall være.

Trykk her for å lese mer om Kneipps vannterapi.

Fränkische Schweiz: Bing Höhle i Ebermannstadt, Streitberg

Hva gjør man i søndag i juli når temperaturen stiger godt over 30 grader og man befinner seg i en storby?  Jo man finner en grotte man kan besøke!

Binghöhle ble oppdaget allerede i 1905, den gangen var den 230 meter lang.  I 1936  ble det oppdaget en forlengelse av hulen, og i dag er den 300 meter lang.  På det dypeste er den 60 meter under overflaten.

Her er det en forholdsvis jevn temperatur på 9 grader Celsius - 40 minutter med avkjøling!  Deilig, og interessant.

Den guidede turen gjennom grotten tok omtrent 40 minutter og vi kom svært nært innpå flotte dryppsteins-formasjoner som har brukt tusenvis av år på å dannes og som er svært ømfintlige for berøring og forstyrrelser.  Her bør man bevege seg med dyp respekt for naturen.  Bare se, men ikke røre.  En liten berøring av menneskehender kan forsinke utviklingen av formasjonen med 80-100 år.

Binghöhle var bare en av de mange flotte opplevelsene vi hadde i dette fantastisk området denne dagen. Både området og hulen anbefales på det varmeste, eller kanskje jeg skulle si "kaldeste".

Nürnberg

Vi hadde ingen forventninger til Tyskland.  Det har bare vært et land vi har reist gjennom på vei til et annet land eller hvor vi har byttet fly.  Grunnen til at vi ville tilbringe litt tid her, var fordi vi skulle besøke venner og se hvordan de bodde.  Snakk om overraskelse!  Tyskland var virkelig en overraskelse fra dag en.

Nürnberg - Fränkische Schweiz - Beergartens - Hitlers hovedarena - Regensburgh - Uttenreuth- Erlangen - Weimar - Bremen - opplevelsene sto i kø.

Vi startet i Nürnberg en skikkelig het lørdag i slutten av juli.  Det var hetebølge over Syd Tyskland den helga og alle aktivitetene våre ble preget av det.  Nürnberg er en gammel by, i alle fall 1000 år gammel. Den har vært en viktig by gjennom flere historiske perioder, og det bærer den preg av.  Det siste store historiske fotavtrykket er vel fra annen verdenskrig.  Dette var Hitlers paradeby og dermed fikk byen også gjennomgå av de allierte styrkene under krigen.  Det var veldig mye ødeleggelser, men det aller meste av den gamle byen ble bygget opp igjen så nøyaktig som det gikk an.

Nürnberg er absolutt verdt et besøk.  Heten gjorde at det var begrenset hvor mye sightseeing vi orket å gjøre, det ble mye leting etter is og skygge...

Heilig-Geist-Spital som ligger rett ved elven Pegnitz som deler den gamle bydelen i to. I dag er dette en restaurant, men det har vært hospital siden 1200-tallet.

Frauenkirche som ligger på Hauptmarkt ble bygget på midten av 1300-tallet.

Dette er en av de to største turistattraksjonene her på markedsplassen. På Frauenkirche finnes et svært spesielt urverk: Männleinlaufen.  Hver formiddag klokken tolv åpnes lukene, klokkespillet starter og figurene begynner å bevege seg. Egentlig er det jo ikke så mye å se på, men det er rart hva man gjør når bare mange nok andre gjør det samme:  Samles foran kirken og ser på.

Rett i nærheten på Hauptmarkt er en av de andre store severdighetene i Nürnberg: Schöne Brunnen.  Dette er en kopi fra 1903.  Originalen  finnes på Germanischer Museum.

Nord i Altstadt ligger Kaiserburg som består av tre festningsanlegg fra rundt 1100-tallet. Her kunne vi tilbragt mye mer tid om det ikke hadde vært så intenst varmt.

Det var interessant bare å rusle rundt i byen og kikke seg rundt.  Vi hadde også med oss vår lokale venn som kunne fortelle mye spennende om bygninger, gater og alt vi så.

Det var musikkfestival i byen denne lørdagen, og her skal vi på konsert i ruinene etter St. Katharina kirken.  I likhet med mange andre kirker i sentrum ble denne ødelagt under krigen og den har aldri blitt bygget opp igjen.  Kirken er en klosterkirke og den ble innviet i 1297.

Før vi hadde fått nok av varme og sighseeing, var vi innom St.Lorenz kirken og tente lys for alle som hadde omkommet i togulykker mens vi hadde vært på ferie.

 Vår første dag i Nürnberg var over, den første av mange fine dager i Tyskland.

Paris - Strasbourg - Offenburg - Frankfurt - Nuremberg

Sekkene er pakket igjen og nok en jernbanestasjon skal inntas!  Denne gangen er det Paris Est, og derfra skal vi ta TGV-tog til Strasbourg og derfra skal vi ende opp i Nuremberg hvor vi skal møte igjen gamle venner som vi ikke har sett på noen år.  Det er alltid spennende.


Paris - Strasbourg

Det er første dagen vi er på skinner igjen etter den forferdelige togulykken i Spania.  Det er ikke til å unngå å tenke på det når vi går på toget.  Selv om vi føler oss trygge nok.  Toget flyter bortover i full fart mot Strasbourg.  Nå kjører vi TGV på TGV-spor, så her går det skikkelig fort.  Naturen er ikke så spennende her, så vi sitter bare og slapper av.  Det sies at man må ha plassbilletter for å komme ombord på toget, og vi som reiser på InterRail med betale en liten ekstra avgift.  Men vi ser folk ombord uten plassbilletter, så det går an.  Men vi ville ikke tatt den sjansen.  Vi har plass i en åttemannskupe, og selv om jeg liker storkupeer bedre, så går det helt greit.  Det er en behagelig togtur.


Strasbourg - Offenburg

I Strasbourg ventet vi en time på plassen utenfor togstasjonen før vi måtte lete etter det lille lokaltoget som skulle ta oss over grensa til Tyskland på omtrent samme måten som vi krysset grensa på vei nedover.  Sist vi var i Strasbourg bodde vi på et hotell rett på andre siden av denne plassen, men vi kjente oss ikke igjen, ting har nok skjedd både med hotellene og med jernbanestasjonen på disse 15 årene.  Må kanskje lete fram noen gamle bilder for å se.

Toget vårt til Offenburg skal ta i underkant av en time, og igjen er det et lokaltog som det er litt kronglete å finne, ikke vanskelig, men ikke helt selvforklarende.  Toget går fra Spor 25 en plattform som ligger nesten som en egen stasjon på stasjonen, i tillegg står det to tog der og det er ikke superbra merket hvilket vi skal ta.  Men vi finner fram og kommer oss raskt på det rette toget.  Toget er varmt, men det er ikke så lange turen, så det går helt bra.


Offenburg - Frankfurt

Tilbake i Tyskland og på ICE-tog som raser i full fart sørover i Tyskland. Ikke så fort som de franske TGV, men fort og behagelig og veldig fulle på en fredags ettermiddag.  Vi er svært glade for at vi har plassbilletter som er bestilt på nettet via bahn.de

Det er fin temperatur på toget, men vi er tørste og varme etter det forrige toget og drømmer om en iskald cola på boks.  Skuffelsen er stor når vi får servert lunka cola på plastflaske...  Vi har kjørt denne strekningen før, så tiden på toget blir brukt til å suge inn togstemning og studere de andre passasjerene litt på avstand. Ikke så langt fra oss, ved en firemans plass, sitter fire menn, to reiseselskap tydeligvis og på hver sin side av bordet.  De snakker to forskjellige språk og ingen av dem har lært å bruke innestemme.  Det ser heller ikke ut til at de har lært at det faktisk er helt ok å bare sitte å holde kjeft nå og da.  Tvert i mot, når det kommer meldinger over høytaleranlegget snakker de bare høyere og høyere slik at de slipper å bli forstyrret i praten.

Men som sagt, toget er bra, tyske tog er det.  Og vi kan glede oss over at vi har plassbilletter og slipper å sloss om plassene.  En hyggelig tysk dame gleder seg over at det er en ledig plass ved siden av oss og hjelper oss ved å myndig feie folk unna når de prøver å sette seg på noen av våre plasser når vi av en eller annen grunn er ute og går.


Frankfurt - Nuremberg

Endelig er vi ombord på dagens siste tog.  Opprinnelig var planen å dele denne turen i to slik at vi skulle overnatte underveis og komme fram på lørdag.  Men en en dag lenger med våre tyske venner gjorde at vi heller tok fatt på en ny maratonetappe, og det gikk helt fint.

Fredag ettermiddag er en travel dag å kjøre tog i Tyskland, og for n'te gang er vi veldig glade for å ha plassbilletter - her er det kaos og trangt!  Forresten må vi kjempe for plassene våre selv med plassbilletter. En annen familie har satt seg ned på der vi skal sitte, og det må en ganske bestemt overbeviselse til for å få dem til å forstå at "Ja, det er 2.klasse", men "Ja, selv om det er 2.klasse så er det plassbilletter ombord". Tyske tog er forresten enkle sånn, det står alltid over setene om det er reservert eller ikke og for hvilke distanser.

Vi fikk plassene våre tilslutt og nok en gang var toget overfylt.  Folk går stadig forbi og ser etter seter og en ung man nærmest slenger ut et "Det er vel ikke ledig her? da han ser de tomme setet ved siden av far i huset. Da vi svarer at det er det, ser han helt himmelfallen ut: "What? Really? Frei?"  Han kan fortelle at han bruker toget til pendling og at det alltid er problem med overfylte tog, spesielt på fredager.  Etterhvert blir det mindre folk ombord på toget og vi klarer å ta oss fram til bistrovogna for å få oss en liten matbit.

Presis på minuttet går vi av toget i Nuremberg og blir møtt av vår gode venn.  Nå gleder vi oss til noen togfrie dager sammen med gamle venner og gode minner.

Foto: Klaus Henning