Paris - Strasbourg - Offenburg - Frankfurt - Nuremberg

Sekkene er pakket igjen og nok en jernbanestasjon skal inntas!  Denne gangen er det Paris Est, og derfra skal vi ta TGV-tog til Strasbourg og derfra skal vi ende opp i Nuremberg hvor vi skal møte igjen gamle venner som vi ikke har sett på noen år.  Det er alltid spennende.


Paris - Strasbourg

Det er første dagen vi er på skinner igjen etter den forferdelige togulykken i Spania.  Det er ikke til å unngå å tenke på det når vi går på toget.  Selv om vi føler oss trygge nok.  Toget flyter bortover i full fart mot Strasbourg.  Nå kjører vi TGV på TGV-spor, så her går det skikkelig fort.  Naturen er ikke så spennende her, så vi sitter bare og slapper av.  Det sies at man må ha plassbilletter for å komme ombord på toget, og vi som reiser på InterRail med betale en liten ekstra avgift.  Men vi ser folk ombord uten plassbilletter, så det går an.  Men vi ville ikke tatt den sjansen.  Vi har plass i en åttemannskupe, og selv om jeg liker storkupeer bedre, så går det helt greit.  Det er en behagelig togtur.


Strasbourg - Offenburg

I Strasbourg ventet vi en time på plassen utenfor togstasjonen før vi måtte lete etter det lille lokaltoget som skulle ta oss over grensa til Tyskland på omtrent samme måten som vi krysset grensa på vei nedover.  Sist vi var i Strasbourg bodde vi på et hotell rett på andre siden av denne plassen, men vi kjente oss ikke igjen, ting har nok skjedd både med hotellene og med jernbanestasjonen på disse 15 årene.  Må kanskje lete fram noen gamle bilder for å se.

Toget vårt til Offenburg skal ta i underkant av en time, og igjen er det et lokaltog som det er litt kronglete å finne, ikke vanskelig, men ikke helt selvforklarende.  Toget går fra Spor 25 en plattform som ligger nesten som en egen stasjon på stasjonen, i tillegg står det to tog der og det er ikke superbra merket hvilket vi skal ta.  Men vi finner fram og kommer oss raskt på det rette toget.  Toget er varmt, men det er ikke så lange turen, så det går helt bra.


Offenburg - Frankfurt

Tilbake i Tyskland og på ICE-tog som raser i full fart sørover i Tyskland. Ikke så fort som de franske TGV, men fort og behagelig og veldig fulle på en fredags ettermiddag.  Vi er svært glade for at vi har plassbilletter som er bestilt på nettet via bahn.de

Det er fin temperatur på toget, men vi er tørste og varme etter det forrige toget og drømmer om en iskald cola på boks.  Skuffelsen er stor når vi får servert lunka cola på plastflaske...  Vi har kjørt denne strekningen før, så tiden på toget blir brukt til å suge inn togstemning og studere de andre passasjerene litt på avstand. Ikke så langt fra oss, ved en firemans plass, sitter fire menn, to reiseselskap tydeligvis og på hver sin side av bordet.  De snakker to forskjellige språk og ingen av dem har lært å bruke innestemme.  Det ser heller ikke ut til at de har lært at det faktisk er helt ok å bare sitte å holde kjeft nå og da.  Tvert i mot, når det kommer meldinger over høytaleranlegget snakker de bare høyere og høyere slik at de slipper å bli forstyrret i praten.

Men som sagt, toget er bra, tyske tog er det.  Og vi kan glede oss over at vi har plassbilletter og slipper å sloss om plassene.  En hyggelig tysk dame gleder seg over at det er en ledig plass ved siden av oss og hjelper oss ved å myndig feie folk unna når de prøver å sette seg på noen av våre plasser når vi av en eller annen grunn er ute og går.


Frankfurt - Nuremberg

Endelig er vi ombord på dagens siste tog.  Opprinnelig var planen å dele denne turen i to slik at vi skulle overnatte underveis og komme fram på lørdag.  Men en en dag lenger med våre tyske venner gjorde at vi heller tok fatt på en ny maratonetappe, og det gikk helt fint.

Fredag ettermiddag er en travel dag å kjøre tog i Tyskland, og for n'te gang er vi veldig glade for å ha plassbilletter - her er det kaos og trangt!  Forresten må vi kjempe for plassene våre selv med plassbilletter. En annen familie har satt seg ned på der vi skal sitte, og det må en ganske bestemt overbeviselse til for å få dem til å forstå at "Ja, det er 2.klasse", men "Ja, selv om det er 2.klasse så er det plassbilletter ombord". Tyske tog er forresten enkle sånn, det står alltid over setene om det er reservert eller ikke og for hvilke distanser.

Vi fikk plassene våre tilslutt og nok en gang var toget overfylt.  Folk går stadig forbi og ser etter seter og en ung man nærmest slenger ut et "Det er vel ikke ledig her? da han ser de tomme setet ved siden av far i huset. Da vi svarer at det er det, ser han helt himmelfallen ut: "What? Really? Frei?"  Han kan fortelle at han bruker toget til pendling og at det alltid er problem med overfylte tog, spesielt på fredager.  Etterhvert blir det mindre folk ombord på toget og vi klarer å ta oss fram til bistrovogna for å få oss en liten matbit.

Presis på minuttet går vi av toget i Nuremberg og blir møtt av vår gode venn.  Nå gleder vi oss til noen togfrie dager sammen med gamle venner og gode minner.

Foto: Klaus Henning

Paris

Vi kom til Paris på ettermiddagen på onsdag og brukte litt tid før vi var på plass på hotellet og skulle reise igjen ganske tidlig på fredag.  Dermed ble det bare tid til en dag med sightseeing denne gangen.  Det finnes noen få byer som jeg har vært i som jeg virkelig treffer meg i hjertet og som jeg umiddelbart har likt eller følt meg hjemme i dem.  Dublin er en av dem, Montreal en annen og Paris absolutt den tredje.  Det er et eller annet med atmosfæren og stemningen i byen, lukter og lyder og alt annet.  I Paris er det kanskje det franske språket også som gir en hjemlig følelse.  Når det er sagt, så likte vi oss godt i Paris for 15 år siden også, og da hadde vi ikke noen relasjoner som gjorde at fransk hørtes hjemmekoselig og godt ut.



Hotellet vårt lå 3 minutter å gå fra Metrostasjon Chemin Verte, et par kilometer å gå til Notre Dame Katedral.   Akkurat dit gikk vi ikke, vi tok Metro'n, men bortsett fra det ble det mye gåing på oss.
Beliggenheten var veldig bra og det var enkelt og greitt å navigere i metro-verden.  Trygt virket det også, men det er lurt å holde godt på vesker og passe på lommene, som i alle storbyer.

Vi tok Metro'n til Trocadero som ligger på andre siden av Seinen i forhold til Eiffeltårnet.  Her er den beste utsikten og det er en fin og ikke så lang tur over til tårnet.  Her fikk vi den første treningen i år snirkle oss forbi haugevis av suvenirselgere som i hovedsak selger Eiffeltårn i forskjellige størrelser.   Helt lovlig er vel heller ikke dette salget, for det er som strandselgerne i Spania - plutselig lyder et signal og så forsvinner alle selgerene for alle vinder på et blunk for så å dukke opp igjen så fort politiet har flyttet seg, og det gjør de ganske raskt.

  

Køen opp i tårnet var kjempelang, så vi bestemte oss fort får ikke å ta heisen opp.  Far i huset ville gå opp, men familiens to kvinnelig innslag valgte å bare rusle litt rundt tårnet og deretter gå ned til Seinen og slå seg ned på en liten kafe mens vi ventet.  Det var mest det å se tårnet som var viktig for 12 åringen, det hadde jo hatt om land i Europa på skolen dette året og Eiffeltårnet er vel det mest kjente symbolet på Paris.

Det hadde vært artig med en båttur på Seinen, men det får bli en annen gang.  Paris fortjener egentlig mer enn en dag og to netter.  Men sånn ble det denne gangen.

Vi er en gå-glad familie og det er den aller beste måten å se seg om på, og kanskje til og med oppleve små ting og områder som man ellers ikke hadde fått oppleve.  Dessuten er det ikke alltid man sparer tid med å ta metro'n.  Først skal du gå til stasjonen som du skal ta metro fra og så skal du gå fra endestasjonen til dit du skal.  Vi tok beina fatt og gikk fra Eiffeltårnet til Triumfbuen.  Det er ikke så langt, kanskje 20 minutter å gå gjennom fine områder.  Vi lurte på om vi skulle gå opp på buen, men køen der var nesten like lang som den opp til tårnet, så da lot vi være.

Fra Triumfbuen gikk vi nedover Champs-Élysées, prøvde å finne en plass hvor vi kunne få oss en matbit, men fant fort ut at det lå langt utenfor vårt budsjett og ikke fant vi noe vi hadde fryktelig lyst på heller. Dermed droppet vi ned på den nærmeste metrostasjonen og tok den nedover mot Notre Dame hvor vi fant en koselig fortausrestaurant med enkel mat i vår prisklasse og mye mer stemningsfullt enn på  Champs-Élysées.

Egentlig er det dumt å skrive så mye om Paris - en by som så mange har vært i og som det finnes så mye informasjon om fra før av og enhver har sine egne favorittplasser.  Men vi kan jo ikke ha vært innom en så fin by uten å ha det med.

Neste gang SKAL vi på båttur på Seinen!

Sist vi var i Paris bodde vi midt i Latinerkvarteret, så vi måtte tilbake hit å mimre litt.  Dessverre hadde vi spist før vi kom hit, for her kryr det av restauranter med "innkastere" som gjør alt de kan for at vi skal velge akkurat DEN restauranten.  Vet ikke akkurat om jeg ville bodd her med barn, men å gå på besøk hit med barn er helt topp.  Ikke minst er det kjekt med alle de små og store suvernirbutikkene...

Paris, det ble bare et kort besøk denne gangen også, og nå er vi snart klare til å dra videre.  Men vi kommer tilbake!

Back on tracks... Saint Malô - Paris med TGV

Vi har vært på reise i tre uker nå og sekkene er igjen pakket og klare for å reise videre.  Vi har det fint, men begynner nok å kjenne at vi har vært på tur en stund, og selv med en hviledag i St.Malô er vi nødt til å gi hverandre litt rom for å være litt sure, det er en helt nødvendig egenskap på en slik tur.  Ikke alle har like lyst til å slenge sekkene på ryggen og legge avgårde til togstasjonen for å sette seg på¨toget igjen.

Men vi går avgårde og finner en litt kortere vei en den vi tok da vi gikk fra togstasjonen til hotellet. Temperaturen er jo langt behageligere å bevege seg i også.  Det er utrolig hvordan ting går seg til når man først kommer i gang.

Først skal vi ta et lokaltog tilbake fra Rennes, ikke fullt så fint tog som andre veien.  Det er litt skuffende, men det er ikke så lange turen, heldigvis.  Fra Rennes skal vi ut å kjøre TGV-tog for første gang.  Det med TGV er jo et puslespill i seg selv.  Det er ikke bare bare å få bestilt det.  Det er bare et visst antall plasser ledig for InterRail-reisende og man må betale en ekstra avgift.  Den kan variere fra bare litt til temmelig mye og det kan være mye om og men for å få kjøpt disse billettene.  Det er et kapittel for seg selv.  Men, det er stor forskjell i reisetid med og uten TGV - og nå ville vi rett og slett fortest mulig fram.

Selve turen fra Rennes til Paris er ganske kjedelig, temmelig monotont landskap, så tiden brukes til å lese, skrive, småsover og spille ds mens toget raser avgårde i full fart mot Paris.  TGV-togene kan kjøre i over 300 km i timen, men de går saktere når de kjører på de vanlige toglinjene.  Fort går det uansett!

Paris - her kommer vi!

Vel framme i Paris fikk vi god og hyggelig hjelp på Metrostasjonen til å finne riktig metro dit vi skulle.  Og da vi igjen snudde kartet feil vei og ikke helt klarte å finne hotellet, stoppet en ung hyggelig mann og spurte om vi trengte hjelp og han gikk til og med inn i et butikk for å spørre om veien for oss og forklarte velvillig.  Hvor er alle de vanskelige og lite hjelpsomme franskmennene som ikke vil snakke engelsk?  Vi har ennå ikke møtt noen!

St.Malô - tidevannets by

Vidunderlige St.Malô - her dumpet vi mer eller mindre tilfeldig innom i 1998 og falt pladask for denne byen med verdens tredje største tidevannsforskjell.  Forskjellen kan bli opptil 12 meter ved springflo.  Byen har snaue 50.000 innbyggere og det mangedobles i turistsesongen, likevel er det noe fredelig og godt over den.  Sikkert pga den gamle bydelen og alt det beroligende og fascinerende vannet.

Sist vi var her bodde vi på hotell i en av bakgatene og allerede da ble vi enige om at neste gang skulle vi bo slik at vi kunne sitte i vinduet på hotellet og se på havet - og slik ble det!

Turens dyreste hotell, man betaler både for beliggenheten og for utsikten, men det var verdt hver Euro og det var akkurat så deilig som jeg hadde tenkt.  Dette er utsikten fra vinduet vårt, i tillegg til utsikten var det herlig å kjenne havluften og ikke minst sovne til bølgeskvulp, ja litt mer enn skvulp når vannet var godt på vei inn.

Tidevannsforskjellene er helt utrolige.  På det øverste bildet er vannet fremdeles på vei ut, så etterhvert kan man gå helt tørrskodd ut til fortet når det er på det laveste, på det høyeste spruter vannet opp i gatene i byen. Det gjorde det ikke i sommer, men sist vi var her lå det tangrester igjen i gatene når vannet hadde vært på sitt høyeste og villeste.  Det er voldsomme krefter ute og går.

Det var litt for kaldt til å bade, i alle fall for oss som hadde vært 14 dager i varmen i Spania og Sør Frankrike, så bortsett fra å vasse litt og en liten dukkert, brukte vi tiden til å rusle rundt.  En av tingene vi gjorde, var å rusle ut til fortet og tok en selvguidet tur der ute, veldig interessant og ganske imponerende. Det er bare viktig å passe på å komme seg inn igjen før man blir altfor våt på beina...  Det er forresten ikke noe problem, for selv om vannet forflytter seg overraskende fort ved flo, så klarer man fint å gå fortere enn vannet, så man skal være veldig uoppmerksom for å bli fanget her ute.

St.Malô er en moderne by, men for oss turister er det nok den gamle bydelen innenfor murene som i tillegg til tidevannet er det som virker mest tiltrekkende.  Her er det yrende liv, masse små butikker, velholdte gamle bygninger, koselige restauranter og god stemning.  

Vi spiste på uterestaurant innenfor murene begge kveldene, god mat, god stemning og levende musikk fra plassen utenfor gjorde det til en skikkelig herlig opplevelse.  

St.Malô - vi kommer tilbake!

Lang togdag fra midt i landet til Bretagnekysten.

Dette skulle bli den virkelig store togdagen - 10 timer på reise, 5 forskjellige tog, ingen plassbilletter.  Det siste er jo spennende i seg selv.  Det første toget vårt gikk klokken ti over halv åtte fra Clermont Ferrand og klokken halv seks på ettermiddagen skulle vi være framme i St.Malo om alt gikk som det skulle.  Vi hadde reserveplanen klar med hvilke tog vi skulle ta videre om det skulle bli forsinkelser underveis.


Clermont Ferrand - Nevers

Lokaltog uten reservering, reisetid ca 1 1/2 time.

Dette var et fint og behagelig tog.  For oss ex-canadiere er det jo ekstra kjekt å kjøre Bombardier-tog... Toget var ganske fullt, men heldigvis var det god plass til baggasje, antageligvis fordi det var et lokaltog hvor mange reiser uten å ha med seg så mye.  Vi satt i sofaen og slappet av, terrenget var ganske flatt.  En rolig, grei start på dagen.


Nevers - St.Pierre-des-corpes

Lite lokaltog uten reservering, reisetid ca 1 t og 20 min

Nå har vi lært at det gjelder å komme seg fort ombord på slike tog.  Dette toget var også temmelig fullt, men vi klarte å finne oss en plass med 4 seter hvor det bare satt en fra før.  Kjekt tog med store vinduer og behagelig luft.  Da reisefølge vårt skulle gå av toget samtidig som far i familien var ute og gikk, klarte vi såvidt å forhindre to damer å slenge seg ned på de to plassene.  Heldigvis fikk vi litt hjelp av damen ved siden av oss, for de to hadde ikke så veldig lyst til å forstå et den ene plassen var opptatt, selv om det lå lesestoff og andre ting der som burde vise at her satt det noen.

Togturen var helt grei.  Terrenget var fremdeles temmelig flatt, det var store solsikkeåkre og flere vindmøller som stå helt stille.


St.Pierre-des-Corps - Nantes

Lokaltog uten reservering, reisetid ca 1 t og 35 min

Også her klarte vi å slenge oss ned på noen sitteplasser, selv om vi ikke fikk sitte sammen alle tre.  Men heldigvis fikk vi sitte, og det var godt for dette toget var både stappfullt og varmt og tett.  Takket være hjelpsomme medpassasjerer fikk vi sendt de medbragte baguettene mellom oss slik at vi fikk oss litt mat. Familiens yngste og jeg brukte tiden hovedsaklig til å sove og spille ds, men far i familien satt sammen med en ung mann som var kjent i området og som kunne fortelle mye fra området vi kjørte gjennom langs elva Ra.

Nantes - Rennes

Lokaltog uten reservering, reisetid ca 1t og 20 min

Etter den forrige varme togturen var det deilig å komme ombord i et ganske nytt, fint og luftig tog igjen.  Men vi var trøtte og slitne etter forrige tur, så dette ble bare en transportetappe.  Nå vil vi bare fremover!


Rennes - St.Malo

Lokaltog uten reservasjon, litt under en time.

Stort sett har alle togene vært i rute, men i Rennes måtte vi vente på et TGV-tog fra Paris som hadde passasjerer ombord som skulle være med vårt tog videre.  Dette var det siste toget på den siste "Maraton"-etappen vi skulle ha på turen så vi var glade da vi endelig kom ombord og kunne ta fatt på den snaue times togturen ut til St.Malo.  Det var et fint tog med akkurat passelig med passasjerer ombord, nå kunne vi bare cruise inn mot mål!

Endelig framme i St.Malo!  På med sekkene, fram med kartet:  Klar, ferdig, gå!  Det var et stykke å gå, men vi merker at vi lenger nord og lenger ut mot kysten, så det er på langt nok så varmt som lenger sør.  Det ble litt langt å gå og kanskje tok vi ikke den raskeste veien heller, men vi kom fram og det var utrolig deilig.

St.Malo - dette har vi ventet på i 15 år!

Clermont Ferrand, Frankrike

Clermont Ferrand ligger opp i fjellene sånn omtrent midt i Frankrike.  Byen kom fort på lista over hvor vi kunne tenke oss å reise, men det tok litt tid før vi klarte å finne den rette reisemåten.  Egentlig var det vel her vi lærte oss hvordan vi måtte trikse og mikse med søkemotorene på bahn.dk for å få opp akkurat de rutene vi ville ha.  Vi var nemlig ganske bestemte på at vi ikke ville reise via Paris for å bytte tog der.

Byen ligger på en slette i Massif Central og er først og fremst en industriby.  Rundt byen ligger det flere vulkaner og hadde vi hatt bedre tid, skulle vi absolutt ha besøkt en av disse.  Byen er i dag slått sammen av Clermont og Ferrand og selv om sammenslåingen skjedde allerede i 1630 har de to bydelene fremdeles hvert sitt bysentrum.  Clermont er en av de aller eldste byene i Frankrike og er omtalt allerede i år 52 f.Kr i forbindelse med slaget ved Gergovia mellom gallerne og romerene (leder av Julius Cæsar), så det er en by full av historie.  På 100 tallet regner man med at byen har hatt mellom 15.000 og 30.000 innbyggere, så det må ha vært en av de største byen på den tiden.

I dag har byen i underkant av 150.000

Vel, nok historie.  Jeg må ta det med for å minne meg selv om hvorfor vi ville dra hit.  Hadde vi fått det til på vei sørover slik som planen var, ville vi hatt mer tid her.  Nå ble dette en av de plassene vi kom til utpå kvelden etter en lang og tidvis slitsom tur og vi skulle videre på en enda lengre tur neste morgen.  Vi orka ikke en gang å gå helt inn til sentrum, som var ganske langt fra hotellet vårt.  Vi gikk bare bort til nærmeste åpne spisested, Subway - spiste og gikk tilbake til hotellet hvor vi sovnet og stod opp grytidlig neste morgen for å spise frokost før vi dro videre med et tog som gikk før klokken åtte om morgen.

Vi lærer så lenge vi er på tur.

Vilt og vakkert fra Nimes til Clermont Ferrand

Turen fra Nimes og nordover til Clermont Ferrand går gjennom landskapet Cevenne i Syd Frankrike.  Det er tidvis vilt og øde, mye natur, 106 tunneler hvor mange av dem er så smale at du advares mot å stikke hodet eller hånda ut av vinduet, nesten 1300 broer, inkl. flere flotte viadukter der i blant Chamborigaud viadukten med ikke mindre enn 41 buer.  Turen skulle ta drøye 5 timer og vi var blitt rådet til å sørge for å ha med oss nok vann og kanskje litt å spise på også.

Dette var også en rute uten plassreservering og det var helt uproblematisk for det var lite folk på toget. Heldigvis, for det første som slo mot oss når vi kom oss inn på toget, var varmen.  Det var VARMT, veldig varmt, dårlig lufting, air condition som nesten ikke virket, "ull"-seter som var ubehagelige å sitte i når det var så varmt...  Vi kunne kanskje ha flyttet oss for å se om vi kunne finne noen bedre vogner, men vi hadde klart å finne oss ganske behagelige plasser, så vi bestemte oss for å bli sittende til tross for varmen.  Det ble litt bedre underveis, men helt komfortabelt ble det egentlig aldri.

Men selv om det var litt slitsomt, så ble det en fin tur med mye imponerende natur.

Gjennom villmarken og over broer og viadukter.  Noen ganger var fjellsidene så bratte eller broene som smale og høye at det nesten føltes som om vi kjørte i løse luften.

Så plutselig passerte vi små plasser med noen få eller litt flere hus som var bygget oppover skråningene.

En av de 106 tunnelene og som vi kjørte gjennom.  De var ikke bredere enn de måtte være.  Ikke rart man ble advart mot å stikke hodet eller hender ut av vinduene på toget.

Så plutselig dukket det opp en stasjon igjen.  Noen stasjoner lå i tilknytning til noe som kunne se ut som små tettsteder, ved andre stasjoner var det bare noen ganske få hus.

Fra en av stasjonene underveis går det tog til Le Puy hvor pilgrimsruten til Santiago de Compostela har et av startpunktene sine.  Og flere ganger underveis så vi folk som var ute og vandret langs de smale veiene. Togturen anbefales virkelig, men kanskje ikke midt på varmeste sommeren på et tog uten noe særlig godt ventilasjonsanlegg.  Glem i alle fall ikke nok drikke vann.  Det kom godt med.

Det føltes svært godt å komme fram til fjellbyen Clermont Ferrand og enda bedre var det å vite at her hadde vi kun prioritert avstand til jernbanen når vi bestilte hotellrom, ingen kilometer å traske gjennom byen med tunge sekker her!  Bildet er tatt fra rommet vårt.  Noe særlig nærmere stasjonen gikk det vel ikke an å komme.