Port Bou - Barcelona

Sitter på stasjonen i Port Bou og prøver å organisere oss litt.  Finner fram plassbillettene og Interrail-billettene og skal fylle ut reiseskjemaet slik at alt er klart til vi skal dra.  Toget vårt er på plass, men skal ikke gå riktig ennå.  Heldigvis er det bare en ganske kort togtur igjen, så skal vi ha en lang stopp i Barcelona.

Eller kanskje er det ikke så enkelt.  Vi oppdager at vi har feil dato på plassbillettene!  Og dette er et tog hvor vi ikke får være med uten plassbilletter!  Billettene våre er til dagen etter.  Med bankende hjerte sjekker vi om det samme gjelder hotellet vårt i Barcelona, men det gjorde det heldigvis ikke.  Vi må bare vinke farvel til toget vårt med tungt hjerte og noen oppgitte stønn.

Vi må finne en annen måte å reise på og vi må finne oss litt frokost, for nå kan vi ikke få kjøpt noe ombord på toget antar vi.  Vi ender opp på et lokaltog som går en halvtime senere og bruker en times tid mer enn hurtigtoget som vi skulle ha reist med.  Vi er bare glade for at vi kommer oss videre såpass fort.

Toget er langt og luftig, god plass, men veldig harde seter.  Etter å ha fått opp blodsukkeret litt stiger stemningen og vi nyter utsikten.  Det er en flott togtur, vi får med oss det selv om vi er trøtte og slitne.  Vi kjører langs Middelhavet og forbi hus som klynger seg sammen i og nedenfor åser og fjellsider.  Det er flate strekninger, oliventrær, vinranker, solsikkeåkrer, gjengrodde stier og skog.  I vest skimter vi høyere fjell.  Masse flott natur og fine hus å se på.

Toget humper avsted, stopper på alle små stasjoner.  Ute er det 31 grader, men inne på toget er det svalt og fint selv om vi sitter på solsiden.

Det blir en fin togtur, men vi er trøtte og glade når vi endelig er framme i Barcelona etter nærmere 28 timer på toget og bare avbrutt av de 4 time i Mullhouse Ville før vi gikk på nattoget.

Nattog fra Mullhouse Ville til Port Bou, Spania

Både små og store var litt spente da vi stod på togstasjonen og ventet på nattoget som skulle ta oss gjennom Frankrike og inn i Spania i løpet av natten og morgentimene.  Vi hadde bestilt liggevogn, som er en kupe med 6 seter som kan gjøres om til senger og du deler med fremmede.

Denne gangen tror jeg at jeg hadde lest altfor mye på forhånd om muligheten for å bli frastjålet ting underveis, så jeg  kjente at jeg nesten var litt smånervøs, selv om fornuften visste at det var bare tull.  Forsiktig skal man alltid være, enten det er nattog eller andre plasser.

Toget kom fra Strasbourg og klokken var omtrent halv ti, så sengene var gjort klare da vi gikk ombord.  Vi hadde to de midterste og en overkøye.  I overkøya kan det bli litt varmt leste vi, men det er samtidig den køya som er sikrest med tanke på tyveri og at man ligger sånn at man kan passe på bagasjen sin.  Det siste forutsetter selvfølgelig at man sover lett nok til å merke om noen kommer inn da...   De nederste køyene er veldig langt nede og så ganske inneklemt ut, så jeg syntes det var helt perfekt med midt-køyer.  Jeg sover dessuten så lett at ingen skulle klare å komme verken inn eller ut av kupeen uten at jeg merket det.

I kupeen var det en mann fra Algeri og ei ung jente og enten lillesøster eller datter i tillegg til oss.  Vi snakket litt med mannen, men de to jentene sa ikke så mye.  Men det var hyggelig og ordentlig reisefølge.  Jeg tiltrådte øyeblikkelig som forsvarminister og sørget for at kupedøra til enhver tid var lukket og låst.  Det anbefales forresten og var nok lurt, for i løpet av natten var det noen som dunket på og røsket litt i døren.  Mest for moroskyld hørtes det ut som, men det var jo greitt å slippe å få dem i kupeen og kanskje dermed vekket opp både små og store.

En natt på toget er greitt nok, men ingen av oss sov spesielt godt og jeg sov vel minst av alle.  Det er ganske urolig, selv om det stort sett var stille med tanke på andre passasjerer ombord.  Det var kun den lille gjengen som røsket i døra som vi hørte.  Men toget stopper og går og stopper igjen, og starter opp og vifter og motorer skues av og på.  Det rister og beveger seg og sengene er ganske harde.  Temperaturen der i mot var slettes ikke gal.  Vinduet stod litt på gløtt og lufteanlegget virket bra.

Tidlig på morgenen forlot de to jentene toget på den franske middelhavskysten, og noen stasjoner senere gikk mannen fra Algeri av.  Da hadde vi kupeen for oss selv og slo ned setene slike at vi kunne sitte.  Så litt utsikt langs franskekysten fikk vi med oss før toget krysset grensen til Spania og stoppet i Port Bou litt over ni søndagsmorgen.

Er nattog noe vi vil fortsette å ta?  Antageligvis ikke, i så tilfelle skal jeg ha en kupe bare for oss, men da blir det en helt annen pris.  Men kanskje ikke uansett for det blir dårlig med søvn og vi ble ganske slitne så mye av den neste dagen går med til å komme seg igjen.  Denne gangen hadde vi ikke noe valg.  Vi måtte komme oss gjennom Frankrike såpass fort for å rekke fram dit vi skulle i tide og nattog var det eneste vi fikk bestilt billett på.  Dersom vi må, tar vi nattog igjen, men om vi ikke må lar vi være.

Mulhouse Ville, Alsace Frankrike

Etter en lang reisedag ankommer vi Mulhouse Ville i halvseks-tida lørdag ettermiddag.  Her skal vi ha et stopp på noen timer før vi skal ta nattog videre gjennom Frankrike.  Vi var trøtte og litt slitne og sultne etter en lang togdag uten for mye mat.

Det første vi finner ut når vi kommer inn i stasjonsbygningen er at det ikke er oppbevaringsbokser eller plasser for bagasjen.  Det har vi opplevd i Frankrike tidligere også på en annen tur vi hadde.  Det frister lite å gå rundt å bære på sekkene i nesten fire timer og heldigvis ordner det seg takket være en velvillig og hjelpsom dame som strakk seg lenger enn hun egentlig skulle.

Jeg hadde lest om Mulhouse Ville på nettet før vi dro, men vi lærte vel at vi burde ha lest litt i guideboka i toget før vi kom fram også.  Jeg hadde sett for meg hvor vi skulle spise, men vi var sultne og utålmodige og det var midt i den litt vanskelig mellomtiden hvor lunsj er over og middagen ikke hadde begynt ennå, så den planlagte spennende middagen på uterestaurant midt inne i den fine bebyggelsen som jeg hadde sett på bilder, ble til sandwich på "Subway".  Familiens yngste var forresten svært fornøyd med det, så noe stort problem var det ikke.  Subway var en av hennes favorittplassene fra våre år i utlandet og maten smakte helt ok i Frankrike også.

Etter å ha fått litt mat i kroppen, steg humøret og vi var klare for litt mer utforskning.  Vi havnet midt oppi en bilkortesje med gamle biler og der var det flere artige biler å se på.

Dessuten havnet vi bare sånn helt av oss selv på den fine plassen der jeg hadde sett for oss at vi skulle spise middag.  Nå fikk vi heller beundret stemningen og bygningene og sett på andre som spiste.

Det er ikke så mye man får sett på en liten kveldsstund sånn mellom to tog, og inspirasjonen er vel ikke den helt store heller.  Man går liksom og sjekker klokka og venter på at det er tid for å gå tilbake til stasjonen for å vente på neste tog.  Kanskje skriver jeg mer om Mulhouse Ville og andre byer vi har vært innom senere.  I alle fall kan vi anbefale et stopp i byen for jernbarnen ligger sentralt, bare en liten gåtur inn til sentrum og når vi endelig fant det rett området, var det riktig trivelig.

I god tid før nattoget skulle gå, ruslet vi tilbake på stasjonen, hentet bagasjen vår hos damen, kjøpte noen vannflasker og litt snop og satte og ned og ventet på at toget vårt skulle komme.

Lokaltog fra Freiburg til Mulhouse Ville, Frankrike

Nå skal vi ut å kjøre med det første toget vi ikke har forhåndsbestilt plassbilletter til.  Det i seg selv er litt spennende, for vi aner ikke hva slags tog dette er.  Vi vet når det går og at det tar omtrent 45 minutter.  Heldigvis har vi god tid på togstasjonen og det var lett å finne platformen hvor det neste toget vårt gikk fra.

Vi setter oss på en benk på platformen under skiltet der det står "Mulhouse Ville kl. 16.30".  På den ene siden av oss sitter det en dame som tydeligvis har vært på handletur, hun har opptil flere plastposer med seg. På den andre siden, en benk bortenfor, sitter tre gutter eller unge menn som forskyner seg godt av en flaske med brennevin av et eller annen slag.  Det både luktes, høres og synes.  Jeg tenker høyt at vi får prøve å velge en annen vogn enn dem når toget kommer.

Det nærmer seg tiden for avgang og plutselig oppdager vi at det har blitt satt opp en togvogn på sporet "vårt", men et godt stykke forran der vi sitter og et godt stykke unna skilt som forteller om toget vårt.  Vi kikker litt og lurer litt, er ikke helt selvforklarende om dette er vårt tog eller ikke.  Men tiden for avgang nærmer seg, så vi rusler bort for å sjekke - kunne jo ikke risikere at det gikk fra oss.  Det var vårt tog.

Det er bare en vogn og minner mer om en t-banevogn enn et tog, og den har allerede blitt temmelig full.  Vi klarer å klemme oss ned på hvert vårt sete i "gangen" og holder sekkene våre så godt vi kan inntil oss slik at andre kan klare å komme forbi.  Toget er fullt, veldig fullt.  Folk og sykler står omhverandre som sild i ei tønne, og vi er glade for at vi har klart å kare til oss et sete og at det ikke er noen ombord som vi føler at trenger setene mer enn oss.

Mannen på setet ved siden av oss, snur ryggen til og er veldig opptatt av hva som skjer utenfor vinduet mens han halvveis okkuperer setet ved siden av seg også.  Praktisk...  En ung gutt klarer å få oppmerksomheten hans og sitter et stykke.  Men når han går av, blir mannen enda mindre tilgjengelig og han klarer å få beholde sitt ekstra sete resten av turen.

Til tross for trangheten blir turen helt grei, og det er fascinerende å se hvordan barn og voksne klarer å manøvrere seg mellom sykler og mennesker for å komme seg av og på og på do.  Jeg tror jeg skulle vært veldig trengende for å klemme meg mellom for å finne doen...  Om våre drikkende naboer fra perrongen er med samme toget, klarer vi ikke å finne ut av.  Togturen tar ca 45 minutter og går rolig og fint for seg og ikke blir det alfor varmt ombord heller.

Fra Hamburg til Freiburg

Ny morgen, nye muligheter - solen skinner og det er varmere i lufta.  Vi merker at vi har kommet lenger sørover, selv om det er langt igjen.  Utrolig nok sov vi ganske godt til tross for hotellvindu mot en travel gate med mye lyd.  Hotellet lå i Redlight district.  Kanskje ikke det beste området, men det føltes helt greitt.  Dessuten var det en god pris og det lå godt tilgjengelig ikke så langt å gå fra hovedbanestasjonen, bare 10 minutter.  Det var det viktigste for oss, for denne gangen var Hamburg kun en overnattingsplass.

En liten svikt i rom-sjekke-rutinene gjør at vi glemmer igjen vannflaska til 12 åringen på badet.  Ellers fungerer rutinene ganske bra:  Alt pakkes klart før vi legger oss slik at vi ikke trenger å stå opp for tidlig.  I dag ringer klokka rett før åtte.  Rask dusj, på med klærne, spise frokost, tannpuss, snøre sekkene, være klare slik at vi har god tid ned til stasjonen.  Stress er det siste vi ønsker.

Hamburg er en stor og travel togstasjon, men heldigvis veldig enkel og oversiktlig.  Lett å finne toget vårt.

Så er vi i gang.  Reisefølge denne gangen er en hyggelig mann som skal til Basel på jobb.  Etterhvert kommer det fram at han er buktaler og reiser rundt i Tyskland og noen andre plasser og har forestillinger.  Denne gangen var det en antakeligvis rik dame som hadde engasjert ham i forbindelse med et bursdagsselskap.  Han kom rett fra ferie i Toscana, sykkeltur - og det hadde vært helt fantastisk.  Enda et nytt ferietips å sette på lista...

Norske riksveier gror igjen, sies det.  Og det gjør jammen meg tyske jernbaner også. Det er mye løvskog, men innimellom får vi glimt av jorder og småsteder, og vindmøller som står helt stille.  Stille er toget også, tyske tog er behagelige å kjøre.

Så langt har det vært rolig og ganske tomt på toget, men i Hanover fyller toget opp.  Lurer på om alle får plass til bagasjen.  Når det roer seg og alle har funnet plassene sine skal far og barn og på ekspedisjon for å kjøpe kaffe.  Rundt Kassel-Wilhelmshøe begynner landskapet å bli litt mer variert.  Vi kan skimte åser og små fjelltopper i det fjerne og vi kjører gjennom flere tunneler. Plutselig dukker det opp små klynger av hus rundt en kirke, ser ut som vi passerer en del små landsbyer.

Vi nærmer oss Frankfurt og det er snart tid for et eple.  Tidligere har vi kjøpt kaffe og sjokolade av trillevognmannen.  Det er et bedagelig liv å reise med tog, og vi er alle enige om at det er mye kjekkere å sitte på et tog i 6 timer enn et fly like lenge.

3DS'n kommer fram når vi nærmer oss Baden-Baden.  Det er kjekt å ha med litt tidsfordriv som kan taes fram underveis.  Nå er det ikke så langt igjen av turen heller, i alle fall ikke med dette toget.  Toget er i rute og omtrent på minuttet kjører toget inn på stasjonen i Freiburg.

På med sekkene!  Av toget! Finn ut hvor neste tog går fra!  Heldigvis har vi tre kvarter på oss, så det skal gå fint.

Hjørring - Frederica - Hamburg, vi er på skinner

Dagen starter med litt kjølig vær, men det er sol og værmeldingene sørover er lovende.  Sekkene blir pakket, togbilletter og pass er på plass i reiseveskene og "håndbaggasjen" er pakket med litt småtteri til å bedrive tiden med underveis.

Etter frokost rusler vi de 5 minuttene det er å gå ned til stasjonen, finner ut at toget vårt går fra spor 1, hvilken vogn vi skal i og hvilke sitteplasser vi har.  Da er det bare å vente, og litt spente er vi vel alle sammen.



Toget er ganske fullt, vi er glade for at vi har bestilt plassbilletter på forhånd slik at vi ikke trenger å flytte oss underveis.  Det er det nok av andre som må...  Vi deler seter med en nordmann som skal til Århus for å seile til Finland.  I går traff vi et par som skulle gå Danmark på langs - mange måter å ha ferie på.

Togturen gjennom Danmark byr ikke på de helt store variasjonene, men det er fint og behagelig og roen senker seg i kroppen.  Lange flate jorder og flere gårdsbruk passeres.  Den gamle sørlendingen i meg våkner til live da vi krysser Limfjorden og ser alle seilbåtene.  Når vi nærmer oss Fredericia er ikke terrenget fullt så flatt lenger, i alle fall ikke etter danske målestokk.

Vi leser, spiller yatzy, handler litt fra trillevognen før den må avbryte turen fordi det er altfor mange som står i midtgangene. Toget vokser underveis, og flere vogner kobles på i Århus, i Frederica blir toget delt igjen, så det er viktig å befinne seg i riktig del av toget om man skal videre.

Vi går av i Fredericia for å lufte oss litt - en planlagt stopp på 2 timer, eller litt under fordi toget er forsinket. Planen var å spise litt, men vi ender opp med en is og så kjøper vi oss litt bakevarer for å ha med på toget.  Det er et stykke å gå fra stasjonen til sentrum, så det er ikke mye vi rekker.  Men det er godt med et lite avbrekk likevel.

Tilbake på stasjonen henter vi sekkene våre ut av oppbevaringsboksen.  Det er vel verdt sine 40 kroner og den store klarer akkurat å romme alle tre sekkene våre.

Vi finner sporet toget går fra og det er enda litt mer forsinkelse på gang.  Tilslutt ender vi opp med at det settes opp et Ekspresstog med to vogner som sendes avgårde til Hamburg.  Kaos, mye mennesker - igjen er vi glade for at vi har plassbilletter.

Litt småkupert terreng, litt flate strekker, noen trær og noen vindmøller farer forbi vinduene mens vi spiser, leser, tegner og ser ut av og til.  I Kolding går mange av, og dermed blir det bedre plass og mer ro ombord.  Vi kan slappe av og nyte turen.  Snart krysser vi grensa til Tyskland og har kommet enda et hakk videre på ferieturen vår. I Flensburg blir det et uplanlagt togbytte pga problemer med toget.  Vi får ikke helt med oss grunnen, men det var noe med farten, eller mangel på sådan.  Vel, grunnen er sikkert god nok.  Vi pakker sammen og gjør oss klare til å bytte tog så fort alle kan slik at de som skal videre med togforbindelser fra Hamburg likevel skal klare det.  Folk er lydige og effektive og alt går greitt.  Vi svinger inn på Hamburg Hbf to minutter et skjema, spenner på oss sekkene og er klare for å lete etter hotellet vårt.

Det har vært en fin dag på toget, og det er en trøtt, men fornøyd liten gjeng som ramler inn på hotellrommet sånn rett før halv åtte på kvelden.  Den første togdagen er over!

Middag på Jensens Bøfhus, Hjørring

Etter formiddagens rusletur, hadde vi en lang avslapning på hotellet før vi gikk ut for å spise middag. Kinamat har vi spist mye av i det siste, og pizza var aldeles utelukket.  Tidligere på dagen hadde vi gått forbi Jensens Bøfhus på Sct.Olais plass og funnet ut at det så ut som et godt alternativ, og det var det.

Hyggelig servise, god mat, herlig å sitte ute.  Finansministeren hadde satt budsjettet, så vi nøyde oss med det rimeligste biffstykket med grillede grønnssaker og en aldeles herlig peppersaus.  Kjøttet var godt og smakfullt, men selvfølgelig ikke så mørt som en indrefilet.  Barneministeren gikk for Spareribs og det falt også i smak.

Vi koste oss sånn at vi bestemte oss for å sprekke budsjettet og skeie ut med en dessert og kaffe også.  "Fyll opp din egen softis, ta så mye du orker og pynt med det du ønsker av strø og sauser" var en hit hos den yngre garde.  Vi som ikke var fullt så unge hadde ostekake og sjokolademousse, og det var ikke vondt det heller.

Starten på ferien lover godt for fortsettelsen!

Hjørring

Vi kom til Hjørring i ti-tida om formiddagen, satte baggasjen fra oss på hotellet og gikk ut for å se oss litt omkring.  Hjørring er en liten,men ganske koselig by.

Når vi kom virket byen nesten øde, og veldig folksomt ble det ikke resten av dagen heller.  Vi satte oss på en benk her på Nørregårds plass og kikket litt på kartet.  Veldig fin liten plass med interessante skulpturer.  Dessverre var det litt kaldt ute og vi var ikke kledd for dårlig sommervær, så etterhvert gikk vi nedover gågata for å kikke litt.  Etterhvert endte vi opp på Turistinformasjonen / biblioteket hvor vi fant oss noen brosjyrer og slappet av med kaffe og kake på kafeen der.  

Etterpå gikk vi oppover til den gamle bydelen som ligger rundt Nørrebrogate og var innom byens tre middelalderkirker som alle har spennende historier og fortelle.

Sct. Catarinæ kirke

Sct.Hans kirke

Sct.Olai kirke

Lunsj spiste vi på Blomsterkafeen, en trivelig liten plass med delikate smørbrød, små varmretter etc.  Og da var klokka blitt så mye at vi kunne sjekke inn på hotellet og få noen timers avslapping og hvile.

Hjørring har mye mer å by på, men i dag konsentrerte vi oss mest om de nære ting.  Dessuten gikk jeg rundt med sjøgang i kroppen, så det var begrenset hva som fristet.

Hirtshals - Hjørring

Dørene åpnes, vi er i Danmark!  Det er ferie!

På kaien ventet en buss som tok oss til togstasjonen / Hirtshals sentrum.  Det er et stykke å gå, så det er greitt å hive seg på.  Bussen koster 15 kr pr person, og det betales ved ankomst.

Fra stasjonen tok vi Hirtshalsbanen til Hjørring.  Det er en privat bane og man betaler med danske kroner på en automat ombord.  Har du gyldig InterRail-billett, får du rabatt.  Full pris for to voksne og et barn var 75 kroner.  Turen tar en halvtimes tid, en behagelig reise.

Hjørring er en liten by, så Hovedbanestasjonen ligger rett i utkanten av sentrum, bare noen få minutter å gå så er du midt i byen.

Vuggende, vuggende.. over Kattegatt

Eller noe sånn.....

Det vugget i alle fall ganske bra.  Ikke så mye at det var skummelt eller ubehagelig, men nok til at det tidvis preget gangelaget.  Bergensfjord er ikke akkurat den mest spennende båten, den er en smule nedslitt, trang og uten de helt store tilbudene. Ikke uten grunn at den skal erstattes med en ny båt etterhvert.

Byttes ut bør pizzaen på Restaurant Little Italy gjøres også.  Den var ikke mye imponerende! De tre første sendte vi rett ut igjen - de var snaut nok halvstekt, deler av bunnen var helt rå.  Og hadde det ikke vært for den fantastisk hyggelige og service-innstilte servitøren, kan det hende at vi hadde sendt ut de tre neste også.  Dessuten var vi sultne, så vi orket ikke vente lenger.

Etter en skål for ferien og en svært vaklende tur i Tax-free-butikken for å kjøpe noen glemte toalettsaker, trakk vi oss tilbake til lugaren hvor vi ganske raskt sovnet til taktfaste diskorytmer fra nattklubben under, duringen fra ventilasjonsanlegget og beroligende bølgeskvulp.

Bergensfjord er ikke den mest spennende båten, men det er en helt grei måte å komme seg fra Stavanger til Hirtshals på.

Buss fra Stavanger sentrum til Risavika

Buss nr 9 fra sentrum til Risavika havn brukte en halvtimes tid og kjørte helt ned til ferjeterminalen.  (Ikke alle avgangene går ned til havna, bare avganger som korresponderer med båten) .  Veldig greitt!

Den første antydningen til feriefølelse kom da vi gikk inn på ferjeterminalen, "alvoret" begynner å gå opp for oss.  Nå er det bare å sløve en times tid før vi kan gå ombord.  Båten skal være i rute.

Pit-stopp i Stavanger

I Stavanger slo vi ihjel tida med å småfryse litt i byen og spise kinamat på en overfylt restaurant med en kelner som løp beina av seg.  All ære til ham, dessverre blingsa vi litt når vi betalte, så det ble litt lite tips.  Maten var god, og at det at ting gikk litt seint, gjorde bare at vi fikk være inne i varmen i stede for å rusle ute i det ikke helt sommerlige været.

Restaurant Skagen China Town:  God mat, godt utvalg, god service, noe slitte lokaler

Kystbussen

Fra å ha bodd flere år i en kultur hvor kø betyr at man står en og en på en rekke eller at man går på bussen i den rekkefølgen man ankommer holdeplassen, er det interessant å plutselig befinne seg i en klynge hvor frekkheten og albuene bestemmer...

Vel... vi kom oss nå på og dit vi skulle.  Bussen var full og varm, men det var greitt å sitte der og finne roen og vente på feriefølelsen, i alle fall å vite at nå er det for sent om noe er glemt, nå må vi ta det som det kommer!  Vi er i gang!!!

Siste innspurt - morgenstemning

God morgen.  Klokken er fem over halv ni, det regner ute og det er tid for å stå opp.



I går ble det meste av sekkene pakket, litt kaos er det rundt oss, finansministeren er på vei til butikken for å kjøpe litt brød og pålegg.  Blir nok matpakke med til første etappe av turen vår.  Kan nesten ikke tro at vi har kommet så langt at vi snart er på veien.



Tøyet ble rullet sammen, pakket i plastposer og lagt i sekkene i går kveld.  Heldigvis finnes det butikker underveis om vi har bommet litt på pakkingen.  Dette er det som jeg skal ha med meg i sekken av klær...  ikke verst for en som ikke har noe problem med å fylle opp bilen for en liten weekend-tur.



Litt tankevirksomhet for å organisere sekkene, men det går seg vel til underveis.  Det er to dager til vi setter oss på toget, så vi har tid til å omorganisere litt før vi starter på den store togturen, om det trengs.  12 åringen har pakket sin sekk selv, bare med litt veiledning underveis.  Vi har bare passet på at hun har med seg det hun trenger mest.

Nå er det bare toalettsaker og diverse duppedingser igjen og så er vi snart klare til å bli hentet av privatsjåføren.  Sommerfuglene begynner å bevege seg i magene til både store og små, snart er det Reiseradioen på NRK1 - og da kan vi vel nesten si at ferien er i gang.