Tilbake på skinner - fra Alicante til Perpignan, Frankrike

Etter 11 dager i ro føles det helt ok å være på skinner igjen.  Det er lørdag og lite trafikk så det går enklere enn fryktet å finne igjen parkeringshuset hvor leiebilen skal leveres.

Jernbanestasjonen i Alicante er oversiktlig og grei og det er lett å finne noen å spørre om det er noe man lurer på.  Vi er tidlig ute, finner oss noe å drikke og slapper av mens vi ser på folk.  Egentlig ganske deilig å sitte sånn.  Etterhvert ser vi at det er lang kø ved inngangen til spor 1 - 6 og det ser ut til at de scanner baggasjen også. Det har vi aldri sett før på toget, så vi lurer på hva dette er.  Mannen i informasjonsdisken kan fortelle at det ikke gjelder oss, vi skal reise fra spor 8 - 13.  Det gjelder kun passasjerer med tog i retning Madrid.

Endelig er vi klare til å gå ombord.  Togvognene kobles sammen, billetter sjekkes og vi er klare for del to av togturen vår!

Vi skal nordover langs kysten igjen, forbi Barcelona og såvidt kryss grensa til Frankrike.  Det blir en lang togdag - hele 8 1/2 timer før vi skal være framme i Perpignan.   Det er en fantastisk fin tur langs og nesten oppi Middelhavet på den ene siden og fjellkjeder så langt vi kan se på den andre.  Av og til går toget et stykke inne i landet og her er det interessant bebyggelse, vindruemarker og solsikkeåkrer. Men det så  vi også på vei nedover og i dag er vi trøtte etter en natt med sommerfugler i magen og lite søvn på noen av oss. De to som skulle fly hjemover måtte forlate huset litt over fire på natta og vi var vel alle litt redde for at de skulle forsove seg.  Så vel ombord i toget ble det mest til at jeg sov, 12 åringen spilte på 3DS'n og han far hørte på lydbok.

Det ble en bedagelig togtur med avslapning og noen besøk i kioskvogna.  Spanske hurtigtog er komfortable å kjøre, gode seter, god temperatur og ikke overfylte.  Man måtte ha plassreservasjon for å komme ombord, i alle fall på papiret...  og dermed unngår man dette med at folk står som sild i tønne i midtgangene. Heldigvis visste vi ikke da at om noen få dager skulle samme togtypen komme utfor en forferdelig ulykke på den andre siden av landet, og jeg må innrømme at det fremdeles stikker litt i hjertet når jeg ser togbildene våre og grusomme bilder av et lignende tog dukker opp i hodet.  Men sånn kan man jo aldri forsikre seg mot.

Aquapolis - badeland i Torrevieja.

Badebasseng ved huset og flotte strender i nærheten er flott, men spesielt for husets yngste er det veldig kjekt med et godt badeland.  Det ble en god opplevelse for oss foreldre og for bestemor også.  Vi hadde en flott dag i Aquapolis rett utenfor Torrevieja.  Bildene er tatt helt på slutten av dagen og vi var blant de siste som forlot parken.

Vi skeiet ut med å leie oss et "VIP-telt"  og det var virkelig verdt pengene.  Vi husker ikke hvor mye vi betalte, men forskrekkelig mye var det ikke.  Med mor i huset som ikke er veldig glad i sol og varme, var det nydelig å ha en egen plass med solsenger,skygge, bord og stoler, safe, fred og ro og en base i et område som bare var for de som hadde betalt for det.

Her er andre muligheter for senger, og det var flotte grøntområder hvor man kunne slå seg ned også.

Parken hadde fine aktiviteter både for store og små, både for dem som foretrekker det snille og trygge og dem som ønsker litt mer action.  Det var godt med toaletter, variert utvalg av restauranter og forfriskninger og overraskende rent og pent rundtomkring.

Elche

Med sine 200.000 palmer og Spanias beste by for skoentusiaster og sikkert noe mer også, burde det virkelig være verdt å besøke byen Elche en god halvtimes kjøring innover fra kysten.  Og det var det sikkert også, men det var da vi lærte at for oss nordboende vestlendinger var juli altfor varm for sightseeing.  Hodene skrek etter badevann og avkjøling og her burde vi virkelig ha kunnet mer spansk.  Selv om det var spennende å bestille mat som vi bare trodde vi visste hva var.  Og apropos mat - det var det der med å være sulten når spanjolene var sultne da...

Byen hadde koselige, trange gater.

Og den hadde en flott gammel katedral hvor noen kunne slappe av og nyte en liten stund ute av varmen, mens andre klatret opp i tårnet og beundret utsikten over byen og mange av de 200.000 palmene.

Elche, det kan godt hende vi kommer tilbake, men da skal det være litt mindre varmt.  Det var nok vi som var småsure, ikke du!

12 km sandstrand i Guardamar

Stranda i Guardamar er 12 km med nydelig sand, mange mener det er Alicantekystens fineste og reneste. Sanden er fantastisk, fasilitetene gode, selgerne og massørene tidvis slitsomme, men de er vel sikkert ikke noe bedre andre steder.  Absolutt et alternativ til svømmebassenget ved huset "vårt".

Vi leide oss solsenger og litt nødvendig skygge.  Det kostet 5 Euro for en parasoll med to solsenger og det var det virkelig verdt.  Selv om vi selvfølgelig kunne ha tatt med oss parasoll og solstoler selv.  For den prisen hadde vi sengene hele dagen og når vi gikk for å spise lunsj rett oppi gata, lot vi håndkler og badetøy henge igjen og tok bare verdisaker med oss.

Hva mer skal man si da?  Nok prat, bare å hive seg uti bølgene og nyte livet og vannet og varmen.

Guardamar del Segura

10-15 minutters kjøring sørover langs kysten dukker Guardamar del Seguara, bare omtalt som Guardamar. Kommunen har omtrent 17.000 innbyggere, så det er ingen stor by.  Egentlig akkurat passe stor og veldig trivelig.  Byen ligger ved kysten og dermed er det helt greitt å oppholde seg der selv i varmen, i alle fall for noen timer.

Hver onsdag formiddag er det marked i Guardamar og her kan man kjøpe klær, sko, slikkerier, mat, duppedingser, sko og alt annet man trenger og ikke trenger.  Markedet åpner tidlig på formiddagen og stenger i 14.00-tida.  Etter det er det for varmt og folk vil verken jobbe eller shoppe.  Det var absolutt verdt et besøk.  Vi var på markedet fram til rett før det stengte og etter det var det for varmt for oss til å utforske så mye mer, vi måtte heller lete etter noe å spise.  Det siste er ikke like lett i Spania, man trenger  litt tid på seg for å venne seg til at spanjoler ikke spiser når vi nordmenn helst vil spise.  Så det ble noen lettvinte løsninger av og til.

På kvelden dro vi tilbake til Guardamar for å feire svigermors 69-årsdag med nydelig mat på Casablanca, en av restaurantene som ligger helt nede ved strandpromenaden.  Det så ganske enkelt ut med gule plaststoler, men maten var helt utmerket og beliggenheten flott der vi satt og nøt utsikten over en del av den 12 km lange strandlinja.

Fremdeles er vi ute av synk når det gjelder spisetider, så først når vi var bortimot ferdige med å spise begynte andre å strømme til, så det ser temmelig tomt ut rundt oss.  Men vi storkoste oss likevel.

Kveldstemning på stranda.

Maten var nydelig og porsjonene store.  Vi bestilte grillmat og en "liten" is til dessert.  Is med sjokolade og peppermyntelikør vekket minner fra glade ungdomsdager - og det smakte faktisk nesten like godt som jeg husket, i alle fall kombinert med mimrefølelse og stemningsfulle omgivelser.

Solnedgang som på film

Jeg bare må ta med disse bildene fra en av de flotteste solnedgangshimlene jeg noen gang har sett.  Vi satt og spiste middag ved bassenget og så ut fra ingenting ble lyset plutselig rosafarget og i løpet av noen få minutter ble den blå himmelen forvandlet til et eventyrlig fargespill.

Heldigvis klarte vi å nyte fargespillet også, ikke bare ta bilder av den.

La Marina, Costa Blanca

La Marina i Spania er omtrent det samme som Nes eller Bø i Norge.  Det finnes flere plasser som heter det og noen av dem ligger til og med forholdsvis nærme hverandre.  Huset vi leide lå Urbanizacion La Marina omtrent 30 km sør for Alicante.  Landsbyen La Marina, Costa Blanca, ligger nede ved sjøen og har fine sandstrender.  Huset vårt lå i boligområdene på andre vestsiden av hovedveien en 4-5 km unna.



Nå var vi så heldige at vi hadde tilgang på et firmahus, så vi trengte ikke å prøve oss på leiemarkedet.  Området lå stille og rolig til, det var gangavstand til butikker og restauranter, men leiebil var nødvendig dersom man ønsket å komme seg litt rundt.

Huset vårt lå i en stille gate nederst i urbanisasjonen.  3 minutters kjøring fra store dagligvarekjeder som Mercadona, Liedel og Iceland.  I inngangen til Liedel var det slakter og fiskebutikk med godt utvalg, så her var det gode muligheter for matlaging i huset om man ønsket det.  Litt spennende var det å handle mat på et språk man ikke kan, og i og med at dette var litt utenfor de store turistområdene, var det begrenset med engelskkunskap hos betjeningen.

Ville man der i mot ikke lage maten selv, kunne man spasere en 10-15 minutter oppover i boligområdet, der ligger det noen få butikker, inkl. en liten dagligvarebutikk og noen puber og små restauranter.  Går man enda litt lenger opp finner man et nytt lite sentrum med noen butikker og noen flere restauranter. Det tok oss litt tid før vi bestemte oss for å gå opp i disse områdene for å sjekke, men det angret vi på etterpå for her var det noen skikkelig trivelige og gode spiseplasser.

Ikke noe å si på frokosten "hjemme" heller.  Alle frokoster ble inntatt ved bassenget etter morgenbadet.  Og for oss som skulle være en drøy måned på ferie, var det helt ok å ikke bare spise restaurantmat.

Vi prøvde oss på noen utflukter, men midt i juli var det såpass varmt at vi fort fant ut at vi trivdes best ved huset og bassenget eller på stranda på dagtid.  Skal vi gjøre masse utflukter, får det bli en gang vi kan reise nedover på våren eller høsten.  Men det var vakkert rundt huset, så vi koste oss masse her.

Bassenget ble flittig brukt, enten det var til morgenbad, formiddagsbad, ettermiddagsbad eller kveldsbad, til avslapping eller lek enten man var 12 eller 70.  (Dette skrives en regnfull og temmelig sur oktoberkveld, så jeg må innrømme at det kribler litt i magen når jeg ser tilbake på disse bildene fulle av sol og varme.)

Tarragona - Alicante, siste togdag på en stund

I dag er det siste togdagen på en stund og vi avslutter første omgang med stil og i full fart.  I 200 km i timen på det forteste skal  vi rase nedover spanskkysten slik at vi er framme i Allicante til bestemor og bestefar kommer med flyet nedover.

Vi forlot hotellet før klokka syv og før frokosten ble servert og ruslet oppover på La Rambla Nova i morgenstillheten.  Det var ikke mye folk å se, men på Rambla Nova var selgere i ferd med å sette opp salgsbodene sine.  Det var ikke mye folk på togstasjonen heller, men heldigvis fikk vi kjøpt oss litt å bite i slik at magen ikke var helt tom.  Da er det bare å vente på toget.

Togturen tok nesten fire timer og var veldig behagelig.  Det var kioskvogn ombord, så vi fikk kjøpt både litt å spise og kaldt og varmt drikke.  Det ble ganske mye toast med ost og skinke i løpet av togferien...  Disse togene må man ha plassbillett på og man kan risikere at det blir sjekket før man går på toget.  Det var tv-skjermer ombord og høretelefoner til lyden om man ønsket det.  Temperaturen var god og skjermen foran i vogna fortalte oss hvor fort vi kjørte.

Det var fantastisk landskap nedover.  Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder da vi kjørte langs Middelhavet, da var jeg mer opptatt av å beundre utsikten.  Noen ganger så det ut som om vi kjørte rett uti sjøen.  Ellers var det hav og fjell, borger, vinranker, små plasser og større byer.  Noen plasser kunne vi skimte fjellene langt mot vest der vi kjørte både langs havet og litt lenger inne i landet.  Dette var en flott togtur!

3 timer og 44 minutter etter at vi forlot Tarragona kunne vi gå av toget i Allicante.  Da var vi plutselig midt i en moderne storby med mye trafikk, travle gater og ganske varmt.  Litt sommerfugler i magen hadde vi også, for her skulle vi bytte ut toget med leiebil, og det var spennende både om vi fant leiebilefirmaet, hvordan bilen var og om hvordan det ble å kjøre bil i storbyen.  Heldigvis gikk alt bra, selv om det ble et par ekstra runder i rundkjøringa før vi klarte å bestemme oss for hvilken retning vi skulle i.  Vår etterhvert gode følgesvenn, Tommy (eller GPS'n som andre ville kalle den) brukte litt tid før han fant ut hvor vi var.  Men når han først fikk kontakt tok han oss trygt rundt de 11 dagene vi var i Allicante-området.

Toget ble byttet ut med en snedden liten Nissan Juke fra Goldcar og nå var vi klare for "Sydenferie"

Fantastiske Tarragona - en positiv overraskelse

At det ble Tarragona var ene og alene fordi det var en praktisk plass å stoppe for å slippe å reise altfor tidlig videre neste dag og fordi vi ikke ville reise så langt fra Barcelona.  Vi visste lite eller ingenting om Tarragona på forhånd og førsteinntrykket var så som så der vi vandret gatelangs i det vi trodde var riktig retning til hotellet vårt.  Og det var riktig retning, selv om det kanskje ikke var den korteste og fineste veien.

Og der, omtrent en kilometer fra togstasjonen, lå hotellet vårt - midt i en rundkjøring.  Vi var litt skeptiske, men i ettertid viste det seg at det var det ingen grunn til.  Tarragona, inkludert hotellet, ble en av våre favoritter på turen.  Vi installerte oss på hotellet før vi gikk ut for å finne oss litt å spise - enda en gang u-synkronisert i forhold spanske spisetider. Men er man sulten, så er man sulten...  Det finnes alltid en Mc Donalds om ikke annet.

Denne byen som ligger en times togtur sør for Barcelona hadde alt vi kunne ønske oss for noen ettermiddagstimer og sikkert lenger også.  På andre siden av rundkjøringa som hotellet lå i, fant vi hovedgata, La Rambla Nova.  Det var siesta tid så det var ganske rolig og behagelig å rusle oppover denne fine gata som bestod av et bredt og fint gå-området i midten og plass for biler på hver side.  Bilene merket vi lite eller ingenting til, bortsett når vi måtte krysse rundkjøringene som vi av og til møtte på.  Rundkjøringer med lyskryss og gangfelt var en ny opplevelse.

Etter at vi hadde fått i oss litt mat - selv om det ble Mc Donalds, steg formen enda mer, og vi nikoste oss der vi ruslet videre oppover La Rambla Nova i finværet.  Gata er 700 meter lang og 45 meter bred, har flere skulpturer og en av dem er skulpturen på bildetneover. En menneskelig pyramide laget i naturlig størrelse.

Ellers kan byen by på:

Nærhet til havet, inkludert lange flotte sandstrender.

Palmer

Tarragona hadde et av de største romerske gladiator sirkus. Dessverre er det bare litt av ruinene som er synlige i dag, resten har det blitt bygget oppå.  Men ruinene man kan se, er interessante å se på, ikke minst for familiens yngste som nettopp har hatt om dette på skolen. 

Katedralen med kloster og klosterhage.  Denne katolske katedralen er antageligvis bygget over et romersk tempel.  Bør absolutt besøkes!  Byggingen av katedralen startet på 1100-tallet.

Trange gater og fine bygninger i den gamle bydelen.  Flere av bygningene i dette området er bygget på gamle romerske ruiner.  Veggene oser av historie.

Koselige kafeer og restauranter

Vi fant virkelig roen og storkoste oss i Tarragona.  Vi brukte hele ettermiddagen på å vandre rundt i byen, spise is og innta noen forfriskninger før vi ruslet tilbake på La Rambla Nova bort til rundkjøringen og hotellet vårt hvor vi slappet av, kjølet oss ned i det lille bassenget på taket og avsluttet kvelden med middag på hotellet.  Det ble en tidlig kveld, for neste morgen skulle vi forlate hotellet før klokken syv om morgenen.