Framme i Perpignan etter mer enn åtte timer på toget, er det bare å finne farm kartet og begynne å lete etter hotellet som skulle ligge en drøy kilometer fra togstasjonen. Taxi er feigt og bussen orker vi ikke å lete etter, om den finnes - som vanlig tar vi beina fatt. Kartet som vi har printet ut på forhånd stemmer godt med terrenget, og denne gangen klarer vi til og med å holde det riktig vei. Vi trenger bare litt hjelp helt på slutter for å finne inngangen til hotellet som ligger litt bortgjemt i den gamle bydelen.
Perpignan er katalansk og ligger rett over grensa til Frankrike noen få kilometer fra Middelhavet. Det bor litt over 100.000 mennesker i byen, ca 250.000 om man tar med omlandet. Det er en gammel by, grunnlagt på 900-tallet, men den har hatt bosetning i alle fall siden romertiden. Fram til 1642 har byen vekslet mellom å være fransk og spansk. Da ble byen gitt tilbake til Frankrike for siste gang.
Hotellet vårt, Hotel de la Loge, er et lite hotell midt i Gamlebyen. Inngangen er litt vanskelig å finne der den ligger i en smal sidegate. I følge familiens yngste lukter det hundebæsj utenfor og vi voksne er vel ikke helt uenige i det, et eller annen lite delikat lukter det i alle fall. Inne er hotellet helt fint, trivelig rom, rent og veldig hyggelig betjening. Litt dumt er det at hotellet ikke er betjent om natten.
Perpignan er en by som det frister å reise tilbake til. Vi kommer til byen i halvåtte-tida om kvelden og skal dra videre forholdsvis tidlig neste morgen, så det er begrenset hvor mye vi får sett oss om. Men det vi ser og det vi leser gjør at vi absolutt kan tenke oss å oppleve mer av denne byen. Dette er også en by med mye historie, og igjen bekreftes det at det absolutt er verdt å stoppe på litt mindre kjente plasser og i litt mindre kjente byer.
Elven Tet renner tvers gjennom byen og vi skulle gjerne hatt mer tid og ork til å rusle langs elvebredden. Byen er ren, pen og ordentlig.
Vi der i mot er mer opptatt av å finne oss en plass å spise. På Restaurant La Roma finner vi turens beste pizza i hyggelige omgivelser og en følelse av å sitte ute midt oppe på broen over elva, selv om i virkeligheten sitter inne. Det blir en fin avslutning på den første dagen på skinner igjen og vi er veldig klare for å reise videre på nye opplevelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar