På vei til Roma.

Spansketrappene 1998

Tenk at nå er dagen her som vi har lengtet etter..... også videre....  Det var lenge siden vi begynte å planlegge dette her, faktisk kan vi vel gå helt bak til 1998 da vi var i Roma på Interrail. Om vi fikk barn noen gang, skulle vi ta dem med til Roma, denne byen som er så full av historien som vi lærte om på skolen.  Og som de fremdeles lærer om.  Senest nå før høstferien har KRLE-timene i klassen jeg jobber i handlet om tidlig kristendom, og dermed Roma.  Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst til å reiser dit av det.

Så nå sitter vi her altså og venter på at flyet skal gå, to familier, to tenåringer, fulle av forventninger. En kort flytur til Oslo, deretter en hel dags, nesten, venting før flyet går videre. Men flyplasser er ikke den verst plassen å vente.  Spesielt ikke på vei til ferie.  Man blir vel langt mer utålmodig på vei hjem. Det er et eget liv på flyplasser, egentlig ganske avslappet, selv i travelheten.  Og så kan man jo sitter der og fundere på hva de forskjellige menneskene skal gjøre og hvor de skal dra.

Vi skal til Roma og vi er klare!