Barcelona

Litt forsinka og ganske trøtte og slitne ankommer vi Barcelona Sants og finner forholdsvis raskt fram til metroen som skal ta oss fram til hotellet vårt.  Det lønner seg å kjøpe et kort med 10 billetter og kortet kan kjøres flere ganger gjennom automatene slik at flere kan gå inn på det samme.  Bare pass på at kortet settes inn på riktig plass slik at det er du og ikke "naboen" som går inn på din billett.

Det er enkelt å finne metroen og vi kommer til riktig stasjon, har gjort godt arbeid med Internett-søk på forhånd.  Kartet vi har printet ut, er der i mot ikke så godt som vi hadde tenkt, det er så og si uten gatenavn, har bare masse hoteller og merkepunkter, og det hjelper oss lite.  Det blir litt virring fram og tilbake på La Rambla før vi skjønner hvor vi skal gå.  Vi setter det på kontoen for trøtthet og slitenhet etter den lange reisen og bestemmer der og da at det ikke skal bli nattog uten at vi absolutt må.  Egentlig finner vi vel ut at en slik lang og intens reise som vi har hatt ikke er så lurt i forbindelse med storbybesøk.  InterRail når man ikke har gjort det på en stund og ikke har reist med barn før, er i det hele tatt en stor læringsprosess.

Vel, vi finner hotellet og sjekker inn. Hotellet ligger rett ved katedralen og midt i den gamle bydelen, så beliggenheten er perfekt.  Vi er svette, varme og sultne så vi hopper rett i dusjen og slapper av mens de andre dusjer og er klare igjen for å finne litt mat og se oss litt omkring.  Helst i den rekkefølgen.

Vi dumper ned på den første, men langtfra beste spiseplassen på La Rambla.  Ikke så lett å finne noe, for spanske spisetider passer ikke helt overens med våre.  Sånn rundt klokka fire-fem, er absolutt ikke tiden for å spise middag eller lunsj, men vi er sultne og tørste og har ikke lyst til å gå en meter til før vi får mat.

Jeg får verdens største sangria og finansministeren en like stor øl.  Altfor mye for meg på er slik dag og ikke var den så god heller.

Etter maten rusler vi litt rundt på La Rambla og kikker bl.a på alle de levende statuene.  Det er hyggelig og ganske kjekt, men ikke imponerende av noe slag.

I enden av La Rambla kommer vi ned til havna og rusler litt rundt der før en av de mange måkene som flyr rundt bestemmer seg for å slippe et visittkort som treffer både meg og barneministeren skikkelig godt. Splæsj...  Vi får en bunke servietter i en av salgsbodene og kjøper en flask vann slik at vi får av noe av det. Men lysten til å gå noe særlig mer rundt, er ikke så stor lenger.  Vi føler mest for å gå hjem å vaske oss. 

Vårt opphold i Barcelona ble ikke så langt, og ikke ble vi så veldig imponert over det vi så heller.  Det er så mange som hadde skrytt byen opp og i mente på forhånd, så kanskje var forventningene litt for store også. Eller kanskje var vi bare slitne og uopplagte.  Det er sikkert mye vi ikke har sett som ville gjort at vi forandret mening.  Kanskje kommer vi tilbake til Barcelona en gang, men det er ikke sånn at vi føler at vi må tilbake.